Fort Lauderdale/Miami 19.Juni

Jetlag, fra Wikipedia:
Jetlag (eller døgnvillhet) er et uttrykk for den fysiologiske reaksjon som inntreffer, når man endrer kroppens døgnrytme....
Hvem har ikke hørt om dette fenomenet før? Små barn har nok ikke noe forhold til dette begrepet, men til gjengjeld er de ganske gode på det i praksis. Angelia våknet i fire-tiden og ganske så våken og aktiv fra da av. En stund. Utover dagen ble hun veldig trøtt, ikke greit å være liten bestandig.

Dagen startet tidlig med andre ord. Nå er ikke vi kjente for å være de største morgenfuglene, så det var bare en ting å gjøre. Prøve å sove mer...

Klokken halv åtte på morgenen var på på stranden. Seriøst, vi har opp til flere vitner... Planen er å være litt aktive på morgenen, før det blir alt for varmt til å gjøre noe særlig. Som sagt, så gjort. Vi la av gårde langs vannkanten mot nærmeste pir, det så ut som et greit stykke å gå. Mistanken om at det var som på fjellet slo til. Det var langt nok, mer enn langt nok. Fikk en sånn rar følelse under storetåa først på den ene siden, deretter den andre. Ikke noe kutt, så pytt, pytt. Bare å gå på, pingle (sett i etterkant ikke veldig smart, en vannblemme under høyre storetå tok med seg giga broren sin på venstre side -.-).

Vår første ordentlige frokost over there ble inntatt på Denny's. Stig prøve seg på en all you can eat pancakes og jeg tok sjansen på en Lumber Jack Slam. Stig fikk en tallerken med medium store, tykke pannekaker med varm sirup og smør som tilbehør. Det første jeg tenkte da jeg fikk servert maten min var at, hei dette er jo overkommelig, skjønner ikke helt hvilke enorme porsjoner med mat alle snakker om. To speilegg, to kjøttdeigruller, to skiver bacon, en skive skinkeaktig greie med honning og stekte poteter á la røsti etterligning (har glemt navnet), det burde være doable. Klar til innhogg, men måtte bare finne frem fotoapparetet først. Så dukket det opp en tallerken med to pannekaker til meg også, med det sedvanlige tilbehøret. Linet opp maten og tok bilde og skulle glad og fornøyd til å smake på min første ordentlige amerikanske frokost. "I'll be right there with the toast" hørte jeg plutselig bak meg. Da var det bare å legge ned bestikket og vente litt til. To toast og et bilde senere, endelig klar til innhogg.
Førsteinntrykket var noe sånt som, ok, godt med varm frokost. Deretter, oh my god, hvor mye stekte ting kan man egentlig ha på en frokost? I bunn og grunn var det kun speileggene og toasten som var gode, resten var heller tvilsomt. Frister ikke til gjentaglse. Pluss for en god juice. Ikke det jeg forbinder med veldig billig.
Karakter:2

Dagligvarehandel på Publix var artig, mye annet enn det vi har hjemme.

Las Olas, downtown, var varmt. Og ganske lite folk. Det er vel et ganske kjent fenomen at jeg ikke stod først i køen ved utdeling av shopping gener (har en mistanke om at jeg ved et uhell havnet i køen for matglade i steden), så jeg setter pris på en dyktig og serviceinnstilt betjening og ikke alt for mange andre kunder i butikken. Las Olas var perfekt. Ulempen med det merkes når man kommer til kassen - au, au, au. Fornuften gjorde sitt inntog, og en bukse og skjorte til Stig og en bikini til Merethe senere var shoppingen gjort. Vi var også innom en brillebutikke med en herlig, litt småfeminin fyr som hadde vært på ferie i Norge. Han hadde tatt cruise til St. Petersburg og var veldig fornøyd med det. Vi hadde ikke hjerte til å fortelle ham at han ikke hadde vært i Norge.
Sulten, det var tid for lunsj. Mango ble prøvd etter anbefaling. Stig valgte en halvkilos hamburger med pommes frites og jeg valgte en Mahi mahi sandwitch med fruktsalat som følge. Kokosscampi med mangodressing på deling til forrett.
Mmm, scampiene var herlige. Sprø, med en lett kokossmak. Mangodressingen smakte litt som en hjemmelaget Thousand Island, greit nok.
Burgeren til Stig var en heftig kjøttblings med cheddar ost, salat og pommes frites som. Burgeren smakte grillet, og det er i utgangspunktet positivt. Men denne smakte veldig grillet og lite annet. Salaten var kjedelig, isbergsalat og tomat. Ekstra tilbehør, ketsjup. Jeg har spist bedre hjemme.
Min sandwich kom servert på et hamburgerbrød. Med dressing (litt kanelaktig smak), salat og tomat på denne ene halvdelen, fisk på den andre. Fruktsalaten var to typer melon og eple i for store biter.
Forretten var god, med en bedre dressing hadde jeg vært i himmelen. Resten var greit nok, bedre enn frokosten, men fortsatt skuffet.
Karakter: 3


Lunch på Mange i Las Olas Fort Lauderdale

Store kjøpesentere her får kjøpesentere hjemme til å ligne på små lokale sjapper. Aventura er stort, veldig stort. Prøvde på litt shopping, men det funket dårlig. Slipp Stig av gårde i en halvtimes tid med Jon Henning, og en av oss fikk i hvert fall handlet litt.

Stor felles middag på Cheesecake factory. Har hørt mye skryt av dette på forhånd, så jeg prøvde å holde forhåpningene oppe.
Jeg innser at en av greiene med å være på ferie her at man kommer ikke til å være sulten så ofte, det er nok mat. Ingen forrett med andre ord (sukk).
Stig valgte pasta, kylling Louisiana. Jeg tok en kombirett med steak Diane og kylling Marengo.
Stigs mat smakte kjedelig pasta. Orket ikke engang å prøve kyllingen som var fritert. Min kylling med ost, stekt sopp og asparges smakte godt. Helt til jeg smakte på resten av maten. Mashed potatoes er godt på ordentlig, og kjøttet fulgt av sopp og stekt løk med en litt søtlig vri var godt. Kjøttet, passe stekt og god smak, var en klar vinner. Tilbehøret var greit. I øyeblikkets begeistring over å endelig ha fått god mat, fikk kjøtt og poteter 5, mens kyllingen fikk fire. Stigs rett stod til noe litt under midt på treet.
Karakter: 4


Alle fem parene samlet på Cheesecake Factory på Aventura i Miami

Ikke plass til ostekake, selv etter at vi hadde kastet inn håndkleet og bedt om doggy bag. Men man kan ikke være på Cheesecake factory og ikke spise ostekake, så vi kom tilbake senere.
Stigs sjokoladesuffle variant var myyye sjokoladesmak. Min originale ostekake med jordbær var en blanding av tung, heftig sødme brutt av en frisk, litt syrlig smak på jordbærene. Så lenge det var jordbær gikk det greit, uten var dette bare en klump med søte greier. Strawberry daquirien var søt med for lite jordbærsmak. Kanskje det er jordbærene her som smaker litt annerledes enn det vi er vant til? Bæret som hang som pynt på glasskanten fikk meg til å tenke på blåbær da jeg satte tenne i det. Errr....
Karakter: 3


Ostekake på Cheesecake factory, Aventura

Da vi kom ut fra Cheesecake factory var den delen av senteret vi hadde parkert bilent stengt. Hjeeeelp? Heldigvis har de et opplegg med skyttelbiler som skysser folk til bilene sine hvis du har parkert på en del av senteret som er stengt. Stig tok forsetet. La meg si det slik - heldiggris. Fire voksne mennesker i baksetet på en vanlig bil er trangt. Veldig trangt. De andre ble satt av her og der. Og så skulle vi av på JC Penny's. Sjåføren svarte at der hadde vi nettopp vært, men kjørte av gårde på nytt. Men vi kjente oss ikke igjen. Og ikke var bilen vår der. "You sure you mean JC Penny's?". Ja, veldig sikker. Det var butikken vi kom inn i. "That can't be right, we are in JC Penny's, that is here". Oooops. Men vi kom inn i JC Penny's. "You sure it wasn't Macy's?". Ja, veldig sikker. "But that is here. What can you remember?". At vi kom inn i JC Penny's. At vi parkerte inne i et parkeringshus. Oi, oi, oi. Litt lettere panikk og en kjøretur senere stod vi omsider i et annet parkeringhus, med en bil som lagde lyd når vi trykket på signalknappen på nøkkelen. Oh, store lettelse, det var på tide å komme seg hjem og ta kvelden.